Vi har to partisipp-former av norske verb: presens partisipp og perfektum partisipp.
Her forklarer vi hva presens partisipp er, og hvordan det brukes:
Presens partisipp forteller at noen gjør noe, og at handlingen ikke er ferdig. Vi danner presens partisipp ved å legge til -(e)nde til infinitiven. Presens partisipp bøyes ikke! 🤩
Han er rasende. Katten blir liggende. Hun løper hastende bort.
1. Det er nokså vanlig å bruke presens partisipp som adjektiv for å beskrive substantiver:
Han hadde en mild og beroligende stemme.
2. Vi kan også bruke presens partisipp for å beskrive måte eller grad, sammen med verb eller adjektiver:
En mann oppførte seg truende på NAV-kontoret.
Han nikket beroligende til barnet.
Huset var skinnende rent.
3. Vi bruker også presens partisipp for å uttrykke at en handling er utstrakt i tid. Da bruker vi verbet "å bli" og presens partisipp av et stillingsverb (å stå, å ligge, å sitte) eller "å være", "å bo"eller "å gå". Denne konstruksjonen forteller at subjektet fortsetter å stå, ligge, sitte, være, bo eller gå:
Bøkene ble liggende på bordet fordi jeg glemte å rydde.
Bare bli sittende, for jeg kommer snart tilbake.
⚠️ Legg merke til at når vi bruker to verb i slike konstruksjoner, står det andre verbet i infinitiv:
Han ble stående og tenke på det han hadde sagt.
Vi kan si det samme uten å bruke partisipp: Hun sto lenge og tenkte på det han hadde sagt.
4. Vi bruker ofte presens partisipp sammen med verbet "å komme":
Vogntog kom kjørende i motgående felt.
Han kom løpende og fortalte at det hadde skjedd en ulykke.