Norsk grammatikk
Setningsadverb
Setningsadverb er en gruppe adverb som har en bestemt plass i setningen. Det vanligste setningsadverbet er "ikke". Du har sikkert lagt merke til at det er vanskelig å plassere "ikke" på riktig plass i setningen. Hovedregelen er:
👉 i helsetninger står "ikke" foran verbet
👉 i leddsetninger står "ikke" etter verbet
En god nyhet er at når du har lært å plassere "ikke", kan du også plassere andre setningsadverb. Men du må vite hvilke adverb de er. Her er betydningen av ordene ikke til stor hjelp fordi dette er en gruppe adverb som kan ligne på andre adverb når det gjelder betydning. Noen av disse adverbene forteller for eksempel om tid, men brukes ikke på samme måte som vanlige tidsadverb. Du må rett og slett huske hvilke adverb som er setningsadverb.
Her ser du en oversikt over de viktigste setningsadverbene:
SETNINGSADVERB SOM BARE KAN STÅ PÅ ADVERBPLASSEN
setningsadverb | i helsetningen | i leddsetningen |
| ikke | Jeg har ikke vasket håret i dag. | Jeg vil ikke gå ut fordi jeg ikke har vasket håret i dag. |
| gjerne | Han vil gjerne hjelpe deg. | Han sier at han gjerne vil hjelpe deg. |
| neppe | Hun kommer neppe på fest. | Vi tenkte at hun neppe kommer på fest. |
| nok | Vi kjøper nok flere bøker. | Jeg tenkte at dere nok kjøper flere bøker. |
| sikkert | Du har sikkert sett nordlys. | De tenkte at jeg sikkert hadde sett nordlys. |
| sjelden | De lager sjelden mat hjemme. | De fortalte at de sjelden lager mat hjemme. |
| bare | Jeg liker bare én av naboene mine. | Hun sier at hun bare liker én av naboene sine. |
SETNINGSADVERB SOM KAN STÅ PÅ SETNINGSADVERBPLASSEN ELLER FØRST:
| setningsadverbial | midt i helsetningen | først i helsetningen | i leddsetningen |
| dessverre | Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. | Dessverre kan jeg ikke hjelpe deg. | Han sa at han dessverre ikke kunne hjelpe meg. |
| heldigvis | Jeg har heldigvis tatt med paraply. | Heldigvis har jeg tatt med paraply. | Hun sa at hun heldigvis hadde tatt med paraply. |
| fremdeles | Jeg har fremdeles ikke vært i Bergen. | Fremdeles har jeg ikke vært i Bergen. | Han fortalte at han fremdeles ikke hadde vært i Bergen. |
SETNINGSADVERB SOM KAN STÅ PÅ SETNINGSADVERBPLASSEN ELLER SIST:
| setningsadverb | midt i helsetningen | sist i helsetningen | i leddsetningen |
| ofte | De spiller ofte fotball. | De spiller fotball ofte. | De spurte om vi ofte spiller fotball. |
| også | Jeg snakker også spansk. | Jeg snakker spansk også. | Han sier at han også snakker spansk. |
| heller | Jeg liker heller ikke fisk. | Jeg liker ikke fisk heller. | Hun sier at hun heller ikke liker fisk. |
SETNINGSADVERB SOM KAN STÅ PÅ SETNINGSADVERBPLASSEN, FØRST ELLER SIST:
| setningsadverb | midt i helsetningen | først i helsetningen | sist i helsetningen | i leddsetningen |
| aldri | Jeg har aldri sett så en stor hund. | Aldri har jeg sett så en stor hund. | Han leser aldri. | Han sier at han aldri leser. |
| alltid | Jeg tar alltid med en bok på reise. | Alltid tar jeg med en bok på reise. | Hun leser alltid. | Hun sier at hun alltid leser. |
| snart | Jeg kan snart begynne å trene. | Jeg kan begynne å trene snart. | Snart kan jeg begynne å trene. | Han sa at han snart kunne begynne å trene. |