Et verb forteller noe om hva som skjer. Verbets basisform er INFINITIV, og det er denne formen du finner i en ordbok. I norske verb har infinitiv et "å" foran, for eksempel:
å spise
å sove
å lære
Men du kan ALDRI ha infinitiv alene i en setning! Husk at du må bøye verbet. Hvilken verbtid skal du bruke? Her forklarer vi når du bruker PRESENS.
Vi bruker presens når vi beskriver:
1) En hendelse som skjer nå:
Jeg danser av glede!
Jeg lærer mye nå.
2) En handling som skjer vanligvis, ofte, aldri:
Jeg spiser egg til frokost hver dag.
Jeg drikker aldri cola.
3) En handling i fremtiden:
Filmen begynner kl. 18.
⚠️ På norsk her vi ikke forskjellige former for ting som skjer akkurat nå eller ting som skjer vanligvis, slik engelsk og noen andre språk her. "Jeg går på kino" kan både bety "I go to the movies" eller "I`m going to the movies" på engelsk.
Verb i presens slutter med 'r':
Infinitiv | Presens + R |
Jeg + å spise | Jeg spiseR
|
Du + å spise
| Du spiseR
|
Hun/han + å spise
| Hun/han spiseR
|
Vi + å spise
| Vi spiseR
|
Dere + å spise
| Dere spiseR
|
De + å spise
| De spiseR |
En gladnyhet: I motsetning til mange andre europeiske språk har norsk ingen verbbøying som følger person eller antall. Verbet er fortsatt det samme uansett hva subjektet er. Dette gjør norske verb lettere å lære og lettere å huske. 😀
⚠️ Det er noen veldig få verb som her uregelmessig presens. De viktigste er:
INFINITIV | PRESENS |
å være | er |
å vite | vet |
å spørre | spør |
å gjøre | gjør |
å tørre | tør |
⚠️ Det finnes en gruppe verb som har endelsen -s i alle verbtider. Vi kaller dem for s-verb. For eksempel:
infinitiv: å møtes
presens: vi møtes
Typiske feil:
1. Setningen kan ikke bare ha infinitiv. Skjekk at du har et bøyd verb i setningen!
FEIL: Jeg gå på tur hver dag.
RIKTIG: Jeg går på tur hver dag.
2. Vi kan ikke ha 2 verb i presens i en setning slik vi har på engelsk:
FEIL: Jeg er spiser middag nå.
RIKTIG: Jeg spiser middag nå.