Modalitet

Du har tidligere lært hvordan modalverb modifiserer setninger. I det norske språket finnes det også andre måte å uttrykke modalitet på.

Vi bruker uttrykket “pleier å” + infinitiv for å uttrykke at det er noe vi vanligvis gjør:
Jeg pleide å sykle mye da jeg var yngre.

Verbet “å få” kan fungere som modalverb. Da bruker vi “få” med infinitiv uten “å”. Det kan uttrykke:
👉 at man må gjøre noe: “Du får kjøpe brød når du er på butikken”.
👉 at man får lov til å gjøre noe: “Får jeg låne bilen din i dag?”
👉 at man ikke klarer å gjøre noe:  "Jeg fikk ikke sove i natt."
👉 oppfordring: "Du får hilse kona!"

“Få” kan også brukes med perfektum partisipp. Det kan uttrykke:
👉at man har/ikke har muligheten til å gjøre noe: "Jeg fikk ikke sett på oppgavene dine i går. Jeg hadde altfor mye å gjøre."
👉at man må gjøre noe ved hjelp av andre: "Jeg må få reparert vaskemaskinen min."
👉sterk oppfordring/ordre: "Du må endelig få kjøpt deg en ny bil!"

På norsk har vi ikke egen verbtid for å uttrykke at handlingen er utstrakt i tid, slik for eksempel engelsk har (“I`m working”). Vi må bruke andre uttrykk:
👉“å holde på og ”+ presens:
Jeg holder på og jobber med presentasjonen til møtet.
👉“ å være i ferd med å”:
Planten er i ferd med å falle ned fra vinduskarmen. Sett den på plass!
👉“å være i gang med”:
Vi er i gang med å lage kaken til bursdagen hans.

Når to handlinger skjer samtidig og er utstrakt i tid bruker vi to verb slik:
👉 "å drive og" + verb:
De drev og reparerte den gamle bilen i mange år”.
👉 “å sitte og" + verb:
De satt og pratet i timesvis”. 
👉 “å ligge og" + verb”:
Katten ligger og venter på byttet.
👉“å stå og + verb”:
Vi sto og ventet i en halv time før de endelig kom.

“Å holde på å” + infinitiv kan bety at noe nesten skjer:
Jeg holdt på å si at du skulle gjøre det.

En annen måte å uttrykke at noe nesten skjer er “skulle til å” + infinitiv:
Vi skulle til å dra på tur, men siden du kom kan vi godt bli hjemme.