Norsk grammatikk
Presens perfektum📕
Verb i presens perfektum er sammensatt av to deler:
hjelpeverbet har + partisipp perfektum
For eksempel: "har bodd", "har blitt", "har leid".
Her lærer du mer om hvordan du lager og når du bruker denne verbtiden.
Husk hjelpeverbet har!
| Gruppe 1 (-et): Verb som slutter på 2 konsonanter +e i infinitiv, får endelsen -et i presens perfektum | å danse - har danset |
Gruppe 2 (-t): | å reise - har reist å bruke - har brukt |
| Gruppe 3 (-d): Verb som har i, r, v, g foran -e i infinitiv, får ofte endelsen -d i presens perfektum | å veie - har veid å leve - har levd å lage - har lagd |
| Gruppe 4 (-dd): Verb med én stavelse og som ender på vokal i infinitiv, får ofte endelsen - dd i presens perfektum | å bo - har bodd å sy - har sydd |
🆘 Sterke verb 🆘
Verb uten endelse i preteritum kalles sterke verb.
Merk: De sterke verbene er ofte små, korte ord.
å få - har FÅTT
å gå - har GÅTT
Ã¥ ligge- har LIGGET
Ã¥ ta - har TATT
NÃ¥r bruker jeg presens perfektum?
1. Presens perfektum er både knyttet til fortid👈 og nåtid👇.
Vi
bruker presens perfektum når vi kobler sammen nåtid og fortid. Det
betyr at vi snakker om en situasjon som begynte i fortiden og som
fremdeles gjelder.
Vi kan illustrere dette gjennom å bruke verbet å bo: "Jeg har bodd i Oslo i 12 år."
👉 Situasjonen startet for 12 år siden: "Jeg flyttet til Oslo for 12 år siden."
👉 Situasjonen gjelder fremdeles: "Jeg flyttet for 12 år siden og jeg bor her fortsatt."
Noen flere eksempler:
Jeg har studert norsk i 6 måneder. (Jeg begynte å studere for 6 måneder siden, og jeg studerer fortsatt.)
Vi har vært venner i 20 år. (Vi ble venner for 20 år siden, og vi er fortsatt venner.)
De har vært gift i 3 år. (De giftet seg for 3 år siden, og de er fortsatt gift.)
Vi sammenligner to verbtider som begge refererer til fortid:
Preteritum: Jeg bodde i Oslo i 12 år → handlingen er avsluttet. (Jeg bor ikke i Oslo nå.)
Presens perfektum: Jeg har bodd i Oslo i 12 år → handlingen er ikke avsluttet. (Jeg flyttet for 12 år siden og jeg bor her fremdeles.)
2.
Vi bruker også presens perfektum når vi refererer til en IKKE-spesifikk
tid i fortid. Vi vet at handlingstidspunktet er i fortid, men det ikke
spesifisert. Vi er ofte mer interessert i resultatet enn i selve
handlingen.
La oss se på noen eksempler:
- Jeg har mistet mobilen min. (Konsekvens og det interessante i denne setningen er at jeg ikke har mobil.)
- Hun har spist allerede. (Konsekvens og det interessante er at hun ikke er sulten.)
- Noen har ranet banken! (Det interessante i denne setningen er at det ikke er penger i banken og at noen må løse problemet.)
For å oppsummere kan vi si at:
👉 Vi må bruke presens perfektum når spesifikk tid ikke er viktig.
👉 Vi må bruke preteritum når spesifikk tid er viktig.
Typiske feil:
1. Husk at vi bruker presens perfektum, ikke presens, når vi snakker om noe som begynte i fortiden og varer fortsatt:
Jeg bor i Norge i 3 år.
Jeg har bodd i Norge i 3 år.
2. Husk at vi bruker presens perfektum, ikke preteritum, når vi forteller om noe og det ikke er viktig når det skjedde:
Jeg var i Paris 3 ganger.
Jeg har vært i Paris 3 ganger.