I norsk har vi to typer possessiver:
1. Ikke-refleksive possessiver betyr at subjektet i setningen ikke trenger å være det samme som eier substantivet: “Hun leser boka hans”.
Subjekt | Hankjønn (m.) | Hunkjønn (f.)* | Intetkjønn (n.) | Flertall |
Jeg | min | mi | mitt | mine |
Du | din | di | ditt | dine |
Han | hans | hans | hans | hans |
Hun | hennes | hennes | hennes | hennes |
Vi | vår | vår | vårt | våre |
Dere | deres | deres | deres | deres |
De | deres | deres | deres | deres |
2. Refleksive possessiver betyr at subjektet i setningen må være det samme som eier substantivet:
“Han elsker familien sin” (sin egen familie).
Subjekt | Hankjønn (m.) | Hunkjønn (f.) | Intetkjønn (n.) | Flertall |
Jeg | min | mi | mitt | mine |
Du | din | di | ditt | dine |
Hun | sin | si | sitt | sine |
Han | sin | si | sitt | sine |
Vi | vår | vår | vårt | våre |
Dere | deres | deres | deres | deres |
De | sin | si | sitt | sine |
På engelsk vil vi forstå hvem som kysser hvem avhengig av konteksten, men på norsk har vi to forskjellige ord for det. For å demonstrere dette, ser vi på to setninger som viser at riktig pronomen kan være veldig viktig:
“Jeg så at Lisa kysset kjæresten hennes!” → Lisa kysser en annen persons kjæreste. 💋 😭 💔
“Jeg så at Lisa kysset kjæresten sin!” → Lisa kysser sin egen kjæreste. 💋 😍
🆘 Sin / sitt / sine kan ikke stå I SUBJEKTET eller I PREDIKATIVET (etter verbet "å være").
FEIL: Han og sønnen sin drar ofte på telttur.
RIKTIG: Han og sønnen hans drar ofte på telttur. ("Han og sønnen hans" er subjekt)
FEIL: Han er sønnen sin.
RIKTIG: Han er sønnen hans / hennes. (Sønnen hans / hennes er predikativ)