Ordlaging (B1/B2)
Uttaleverk Test
Norsk grammatikk

For eller fordi?

«Fordi» er en subjunksjon og innleder derfor en leddsetning. Når en slik leddsetning står sist i setningen, kan vi ofte bytte «fordi» med konjunksjonen «for» uten at meningen endres. Eksempel:

1. Han ble hjemme i dag fordi han ikke var i form.
2. Han ble hjemme i dag, for han var ikke i form.

Setning 2 består av to helsetninger som er knyttet sammen med konjunksjonen «for». Derfor er ordstillingen annerledes enn ordstillingen i leddsetningen i setning 1:

I en helsetning kommer et setningsadverb («ikke») etter verbet.
I en leddsetning kommer et setningsadverb («ikke») før verbet.

I setninger som nr. 1 og 2 ovenfor, betyr «for» og «fordi» det samme.

Noen ganger kan vi bare bruke FOR eller bare FORDI. Når vi bruker FORDI, uttrykker leddsetningen årsaken til det som helsetningen uttrykker:

Han gråter fordi han har slått seg.
Årsak: Han har slått seg
Konsekvens: Han gråter

Hvis vi ikke snakker om årsak, må vi bruke FOR:

Han må ha forsovet seg, for han kom ikke til første time.

Her kan vi ikke følge mønsteret med «fordi» ovenfor:

FEIL: Han må ha forsovet seg fordi han ikke kom til første time.
Årsak: Han kom ikke til første time
Konsekvens: Han må ha forsovet seg

Vi skjønner at «han kom ikke til første time» ikke kan være årsak til at han forsov seg.

Was this article helpful?