Ord som "ikke", "alltid" og "aldri" kaller vi for setningsadverbialer. De har en fast plass i setningen - etter verbalet i en helsetning, og foran verbalet i en leddsetning.
1. I norske leddsetninger har vi ofte flere setningsadverbialer. Da er det ene adverbialet ofte "ikke", og det andre adverbialet modererer "ikke." Da kommer "ikke" til slutt:
"Han sier at han kanskje ikke kommer." "Hun sa at hun ofte ikke sjekket togtidene på forhånd."
2. I andre tilfeller bruker vi ikke for å uttrykke motsetning til et annet adverb, for eksempel for å vise at noe ikke gjelder 100%. Da bytter de plass:
"Hun sier at hun ikke alltid sjekker menyen før hun går på restaurant." "Han sier at han ikke helt vet svaret."
3. Et adverbialfelt kan inneholde fraser på flere ord. Disse frasene plasseres fortsatt i samme adverbialfelt. Dette kan gi oss lange leddsetninger, men de er helt korrekte. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen! Se eksemplet:
“Han vil på ingen måte gi opp.”
“Han sier at han på ingen måte vil gi opp.”
ℹ️ Husk: I helsetninger kommer setningsadverbialet etter verbet, men i leddsetninger kommer det før verbet:
Helsetning Leddsetning
subjekt/objekt/adverb | verb | adverb | subjekt/ objekt | subjunksjon | subjekt | adverb | verb | *resten |
Vi | sjekker | ikke | alternativene | siden | sjefen | absolutt ikke | vil | det. |
Han | jobber | overtid | i kveld | fordi | planen | i skrivende stund | revideres | |
Presidenten | røper | ikke | at | hun | i noen tilfeller | blir | stresset. | |
Senere | sier | artisten | at | hun | rett som det er | glemmer | teksten. |
*Feltet kalles "resten" fordi det kan inneholde forskjellige ordklasser; pronomen, substantiver, adjektiver, etc.