DET i presenteringer

I noen DET-setninger har vi både et formelt subjekt og det vi kan kalle et potensielt subjekt.

La oss se på setningen:

"Det ligger en mobil på bordet."

"Det" er formelt subjekt, mens "en mobil" er potensielt subjekt. Vi har altså to subjekter i samme setning. 

Vi kan skrive om setningen slik:

En mobil ligger på bordet.

Vi ser nå at "en mobil" er det egentlige subjektet. Men denne konstruksjonen er ikke så vanlig i norsk nettopp fordi ny informasjon bør introduseres sent i setningen. 

Flere eksempler på presenteringer:

Det bor en gammel dame i nabohuset. 👵        (En gammel dame bor i nabohuset.)
Det har kommet mye snø i det siste.  🌨️           (Mye snø har kommet i det siste.)
Det var mange folk på bussen i morges. 🚌      (Mange folk var på bussen i morges.)
Det er viktig å spise sunt. 🥕                              (Å spise sunt er viktig.)

Det-setningene over vil altså være mer vanlig å bruke i norsk enn setningene til høyre i parentes. Ubestemte ledd angir som regel ny informasjon i norsk. Vi prøver å unngå å starte en setning med et ubestemt ledd eller en infinitiv (f. eks. å spise sunt). Det potensielle subjektet i en presentering er nesten alltid i ubestemt form (om det er et substantiv). Denne presenteringen vil derfor ikke være gyldig:
FEIL:  Det bor gamle dama i nabohuset.

"Det" er obligatorisk når subjektet er i ubestemt form, og verbet er "å være" eller "å bli": 
Det er tolv elever i klassen. 
FEIL: Tolv elever er i klassen. 

Det blir stadig flere spanskspråklige elever på skolen vår. 
FEIL: Stadig flere spanskspråklige elever blir på skolen vår. 

Vi kan kun bruke presentering med verb som ikke tar objekt (også kalt intransitive verb), for eksempel:
Det kjører en bil på veien. (En bil kjører på veien.)

Et eksempel på et verb som tar objekt (transitive verb) er "å kjøpe":
Eksempel: En dame kjøper en avis.

Vi kan ikke lage en presentering av denne setningen: 
FEIL: Det kjøper en dame en avis.

Stedsadverbial er ofte nødvendig i presenteringer. Eksempler:
Det sitter en katt på taket. 🐈                         (En katt sitter på taket.)
Det jobber ingen her.                                        (Ingen jobber her.)
Vi kan ikke si:
FEIL: Det sitter en katt.
FEIL: Det jobber ingen.

En presentering kan også være et spørsmål, for eksempel:
Setningen vi vil presentere:                              En fugl sitter på taket. 🐦
Presentering:                                                     Det sitter en fugl på taket.
Presentering som spørsmål:                            Sitter det en fugl på taket?