Norsk grammatikk
Indirekte tale 📕
Du trenger ofte å gjenfortelle det andre har fortalt deg.
Han sa at.... Hun spurte om....
Dette kalles INDIREKTE TALE. Med dine egne ord gjengir du det noen andre sier, eller noe de har sagt. Indirekte tale høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er mange ting å tenke på.
| Direkte tale 🗣 | Indirekte tale 📖 |
| Maria: "Ed ligger på sykehuset." | Maria sier at Ed ligger på sykehuset. |
| Maria: "Jeg vet ikke hva som har skjedd." | Maria forteller at hun ikke vet hva som har skjedd. |
| Maria: "Jeg skal på sykehuset." | Maria forteller at hun skal på sykehuset. |
| Maria: "Kan du komme, Samaneh?" | Maria spør om Samaneh kan komme. |
Når setningen endrer seg fra direkte til indirekte tale, forandrer setningen seg til en leddsetning. Her har du en huskeliste slik at du gjør det riktig:
1. Velg riktig subjunksjon.
Det første man må avklare er om man gjentar noe som blir sagt, eller om man gjengir et spørsmål.
👉 Når vi refererer en fortellende setning, innleder vi leddsetningen med «AT».
- Jeg vil gjerne ha en sjokolade.
Hun sier AT hun gjerne vil ha en sjokolade.
👉 Når vi refererer en spørrende setning uten spørreord, innleder vi leddsetningen med «OM».
- Vil du ha en sjokolade?
Hun spurte OM jeg ville ha en sjokolade.
👉 Når vi refererer en spørrende setning med spørreord, innleder vi leddsetningen med «SPØRREORDET». Spørreordet "transformeres" til en subjunksjon.
- Hva heter du?
Hun spurte HVA jeg heter.
- Hvor bor du?
Hun spurte HVOR jeg bor.
Hvis spørreordet er subjektet i helsetningen, må vi bruke SOM i leddsetningen:
- Hva skjer? (Hva = subjekt)
Hun spurte HVA SOM skjer.
- Hvem sa det? (Hvem = subjekt)
Hun lurer på HVEM SOM sa det.
2. Man må ofte endre pronomenet ✔️
Vanligvis velger vi pronomenet ut fra hvem det er som snakker, men i indirekte tale må man ofte endre på dette. Mange språk beholder bare samme pronomen i indirekte tale, men slik er det ikke på norsk. Her må man velge pronomen ut fra hvem det er som refereres i den indirekte talen.
Jeg
Camilla: Jeg liker sjokolade.
Camilla sier at hun liker sjokolade.
Jeg ➡️ han (med ikke)
Nils: Jeg er ikke så glad i sjokolade.
Nils sier at han ikke er så glad i sjokolade.
3. Vær ekstra nøye med possessivene
Når man har både pronomen og possessiv i fortellende setninger, må man være ekstra oppmerksom. Possessiv må endres for å stå til den som har tilhørigheten i setningen.
Og husk at man bare kan bruke sin når den som er eieren også er subjektet i setningen!
moren min ➡️ moren sin
Bjørnar: I dag skal jeg besøke moren min.
Bjørnar sier at kan skal besøke moren sin i dag.
Så var det oppskriften... 🧑🍳
Indirekte tale står i en leddsetning og har samme struktur som alle andre leddsetninger:
| Helsetning | Subjunksjon | subjekt | adverb | verb |
| Hun sa | AT | jeg | ikke | kommer. |
| Han spurte | OM | jeg | alltid | sover. |
| Han spurte | HVA | jeg | heter, |
4. Tidsforskyvning - hvis verbet i helsetningen står i preteritum (Han sa at... Hun spurte om... osv) må vi endre verbtiden i leddsetningen:
👉 presens ➡️ preteritum:
"Jeg liker katter". ➡️ Hun sa at hun likte katter.
"Liker du edderkopper?" ➡️ Han spurte om jeg likte edderkopper
👉 preteritum / presens perfektum ➡️ preteritum perfektum
"Jeg har kjøpt en bil." ➡️ Hun sa at hun hadde kjøpt en bil.
"Jeg laget pizza til middag." ➡️ Hun fortalte at hun hadde laget pizza til middag.
Typiske feil:
1. Husk at vi bruker "om", ikke "hvis" i indirekte tale:
Hun spurte hvis jeg hadde barn.
Hun spurte om jeg hadde barn.
2. Husk at "ikke" kommer foran verbalet i leddsetningen:
Han sier at han liker ikke pizza.
Han sa at han ikke liker pizza.
3. Husk at i indirekte tale har vi en leddsetning, ikke et spørsmål:
Han spør om kommer vi på fest.
Han spør om vi kommer på fest.
De lurer på hvem er læreren deres.
De lurer på hvem læreren deres er.