Ordlaging (B1/B2)
Uttaleverk Test
Norsk grammatikk

Bøyning av regelrette substantiv 📕

Vi deler substantiv i disse gruppene:

👉 Fellesnavn: Disse bøyes i tall og bestemthet, og har et grammatisk kjønn:

Konkret: stol (en), vindu (et), veske (ei)

Abstrakt: kjærlighet (en), glede (en), liv (et)

👉 Egennavn: Skrives med stor forbokstav

Eksempler: Pia, Snøhetta, Bergen

Det grammatiske kjønnet på substantivet må læres fordi det ikke er en naturlig sammenheng mellom naturlig kjønn og grammatisk kjønn. Derfor er det en god idé å lære substantivet i en form som viser kjønnet, for eksempel "stol (en)" eller "stol/en". Det er viktig å lære dette fordi kjønnet til et substantiv bestemmer hvordan adjektiver, demonstrativer, artikler og eiendomsord som står til substantivet bøyes. I tillegg påvirker kjønnet endelsene som viser bestemthet og flertall av substantiv.

⚠️ Alle hunkjønnsord "kan være" maskuline. Vi kan si "ei bok" elller "en bok". 

Bøyning av substantiv:

EntallEntallFlertallFlertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
EN bilbilENbilERbilENE

EI veske

veskAveskERveskENE

ET eple

eplETeplEReplENE

ET hus

husET

hus (1)

husENE

EN lærer (2)

lærerENlærerElærerNE

EN gaffel (3)

gaffelENgaflERgaflENE


(1) Intetkjønnsord på én stavelse, eller sammensatte ord ("trehus") der det siste ordet har én stavelse, har ingen bøyning i ubestemt form flertall.

(2) Substantiv som ender på -er i grunnformen (entall, ubestemt), får kun en -e i flertall ubestemt form, og -ne i flertall bestemt form.

(3) Substantiv som ender på -el i grunnformen (entall, ubestemt), har spesiell bøyning. 


Was this article helpful?