Vi bruker ofte adjektiv om personer uten substantivet. Men vi må likevel huske at disse ordene er adjektiv, og bøye dem som om de sto sammen med et substantiv, for eksempel:
ubestemt form entall | bestemt form entall | ubestemt form flertall | bestemt form flertall |
en gammel person | den gamle (personen) | gamle (personer) | de gamle (personene) |
en voksen person | den voksne (personen) | voksne (personer) | de voksne (personene) |
en ung person | den unge (personen) | unge (personer) | de unge (personene) |
en eldre person | den eldre | eldre | de eldre |
Her ser du noen eksempler:
Barn skal ikke straffes for det de voksne gjør.
I dag er det mange unge som sliter med dårlig psykisk helse.
I Norge regnes vi som eldre når vi er over 65 år, mens de som er over 75-80 år regnes som gamle.
Den gamle satt på benken og leste ei avis.