Adjektiv eller adverb?📕

Adjektiv og adverb kan se ganske like ut, og noen ganger er de helt like. Men de bøyes ikke likt! Derfor må du vite om ordet du bruker er adjektiv eller adverb for å kunne bruke riktig form. 

Et adjektiv beskriver et substantiv eller et pronomen:
Substantiv: Bilen er fin.
Pronomen: Den er fin.

Et adjektiv kan bøyes i kjønn og tall: Bilen er fin, men de to andre bilene er også fine.

Et adverb beskriver et verb - altså hvordan verbet gjøres.
Et adverb får ofte -t-ending:

Hun kjører fint.
Hunden lukter vondt.

Et adverb bøyes ikke i kjønn eller tall:
Hunden lukter vondt, kattene lukter også vondt.

Som med adjektiv, kan ikke adverb som ender på -lig få ekstra t:

"Han synger nydelig!" (ikke han synger nydeligt).

Adverb som ender på t, får ikke ekstra t:

"Hun løper fort" (ikke hun løper fortt).

Det er spesielt forvirrende når adjektivet i intetkjønn og adverbet er helt like, for eksempel "pent" kan både være adjektiv eller adverb: 

Huset er pent.               ADJEKTIV - beskriver substantivet "huset"

Hun skriver pent.           ADVERB - beskriver verbet "skriver"

Derfor blir det likt bare i intetkjønn. Når vi bruker flertall, blir adjektivet og adverbet ulike: 

Husene er pene. 

De synger pent. 

✋Noen typiske feil mange gjør når de bruker adjektiv og adverb:  

1. Når vi beskriver personer bruker vi adjektivet uten -t:

   Jeg er ikke sikkert om det er riktig. 

  Jeg er ikke sikker på om det er riktig. 

2. Husk å ha endingen -t i intetkjønn av adjektivet: 

  Det er sikker han som har gjort det! 

  Det er sikkert han som har gjort det! 

3. Husk å bruke endingen - t med adverb: 

 Vi snakker god norsk. 

 Vi snakker godt norsk. 

4. Husk å bøye adjektivet i kjønn og tall: 

  Oppgavene var vanskelig. 

 Oppgavene var vanskelige.