Du har kanskje lagt merke til at vi bruker ordet "da" veldig ofte. Det er ikke alltid lett å forstå hva det betyr.
"Da" kan være en subjunksjon:
Jeg bodde i Italia da jeg var liten.
Men "da" kan også være et adverb:
👉 Da kan vise til et tidspunkt i både fortid og framtid:
Hva skal du gjøre i sommer?
Da skal jeg reise til Thailand. (= I sommer skal jeg reise til Thailand.)
Hva gjorde du i helga?
Da var jeg på stranda. (= I helga var jeg på stranda.)
👉 "Da" kan brukes som respons for å uttrykke at vi er litt overrasket over spørsmålet:
Har du vasket badet?
Ja da. (= Selvfølgelig har jeg vasket badet).
Vil du ta det siste kakestykket?
Nei da. (= Du kan selvfølgelig få det).
Har du ikke lyst til å gå på kino med meg?
Jo da. (= Selvfølgelig har jeg lyst).
👉 Vi legger ofte til "da" etter spørsmål:
Hva vil du ha, da?
Hvor kommer du fra, da?
Hvordan da?
Hvem da?
Du da?
👉 vi bruker også "da" i utrop:
Uff, da!
Nei men Tor, da!