S-verb 📕

S-verb er verb som slutter på -s i alle formene. De er ikke passiv av vanlige verb. Vi kan skille mellom to grupper s-verb: 

1. ”hverandre-verb” 
2. ekte s-verb. 

”Hverandre-verb” 👇
Disse verbene er laget av vanlige verb og betyr at flere personer gjør noe med/til hverandre:

Vi ses. (= Vi møter hverandre senere).

Vi møtes. (= Vi møter hverandre) 
Vi snakkes. (= Vi snakker med hverandre) 

I prinsippet kan man lage slike s-verb av alle verb som refererer til noe man kan gjøre med/til hverandre. 

Vi ringes. (= Vi ringer til hverandre) 

”Hverandre-verbene” kan også brukes i andre former enn presens: 

De møttes i går. 
Har dere møttes før? 

EKTE S-verb👇

De ekte s-verbene ender på -s i alle formene, og vi kan ikke bruke dem uten -s. 

Noen s-verb er like vanlige verb, men de betyr noe annet:

Jeg synes det er bra. 
Det finnes mange bøker på biblioteket. (å finnes ≠ å finne) 

Noen vanlige s-verb: 

å synes = å mene 
å trives = å like seg 
å finnes = å være, å eksistere 
å skyldes = å være årsak til 
å spørres = å være et spørsmål = Brukes ofte slik: Det spørs = Det kommer an på

Slik bøyes disse verbene: 

Typiske feil: 

1. Husk at du må bruke s-verb når subjektet er i flertall og personene gjør noe sammen: 

 Vi møtte på kaféen i går. 

 Vi møttes på kaféen i går. 

2. Husk at du ikke kan bruke s-verbet med objekt når flere personer gjør noe sammen: 

 Jeg møtes en venn på kinoen snart. 

 Jeg møter en venn på kinoen snart. 

3. Husk at s-verb ikke er det samme som s-passiv: 

 Vi gjøres lekser sammen. 

 Vi gjør leksene sammen. / Leksene gjøres av oss.