Kvantorer

Kvantorer blir også kalt mengdeord fordi det er ord som uttrykker antall og tellelige og ikke-tellelig mengder.

La oss se nærmere på noen som er spesielt utfordrende:

NOEN - NOE 

Vi bruker NOEN med flertall ubestemt form: 
Jeg har noen venner i Oslo. 
Har du noen bøker om grammatikk? 
Vi har ikke noen oppgaver igjen. 

Vi bruker NOE med utellelige substantiver: 
Jeg har noe ost igjen i kjøleskapet. 
Har du drukket noe vann i dag? 
Jeg har ikke spist noe pasta på kjempelenge.

Vi kan bruke NOEN eller ARTIKKEL med hankjønn- og hunkjønnsord i entall ubestemt form, men bare i spørsmål og nektende setninger: 
Har du noen bil? = Har du en bil? 
Jeg har ikke noen bil. = Jeg har ikke en bil. 

I fortellende setninger kan vi bare bruke artikkel: 
Jeg har en bil.
FEIL: Jeg har noen bil.

Vi bruker NOE eller ARTIKKEL med intetkjønnsord i entall ubestemt form, men bare i spørsmål og nektende setninger. 
Har du noe hus? = Har du et hus?
Det er ikke noe problem. = Det er ikke et problem.

I fortellende setninger kan vi bare bruke artikkel:
Jeg har et problem.
FEIL: Jeg har noe problem.

INGEN / IKKE NOEN og INTET / IKKE NOE /INGENTING

Vi kan bruke ingen istedenfor ikke noen, og intet istedenfor ikke noe ("Intet" er ikke vanlig i dag; man bruker heller "ikke noe".) Men husk at vi ikke har dobbelt nektelse på norsk:

Jeg kjenner ingen nordmenn.
Jeg kjenner ikke noen nordmenn.
FEIL: Jeg kjenner ikke ingen nordmenn.

Når ordene er objekt eller del av et objekt i helsetninger med flere verb, eller hvor vi har verb+partikkel, må vi bruke ikke noen / ikke noe:
Jeg kan ikke se noen. (to verb)
FEIL: Jeg kan se ingen.
Han hørte ikke på noen. (verb + partikkel)
FEIL: Han hørte på ingen.
Vi kan ikke høre noe. (to verb)
FEIL: Vi kan høre ingenting.
De fulgte ikke med på noe. (verb + partikkel)
FEIL: De fulgte med på ingenting.

Når ordene er objekt eller del av objekt i leddsetninger, må vi bruke ikke noen / ikke noe:
Du bør dra på festen selv om du ikke kjenner noen.
FEIL: Du bør dra på festen selv om du kjenner ingen.
Du bør prøve en gang til selv om du ikke føler noe for ham.
FEIL: Du bør prøve en gang til selv om du ingenting føler for ham.

Ikke noen / ingen/ ikke noe / ingenting kan også stå alene:
Jeg spiste ikke noe. = Jeg spiste ingenting. 

Ikke noe kan stå foran substantiv, men ingenting må stå alene:
Du spiste ikke noe mat.
Du spiste ingenting.
FEIL: Du spiste ingenting mat.

BEGGE (TO) / INGEN AV DEM / BEGGE DELER / INGEN AV DELENE

Begge (to) / ingen av dem brukes om personer, og med tellelige substantiver i bestemt form:
Elsker du Tor eller Raul?
Jeg elsker begge to. / Jeg elsker ingen av dem.
Liker du Aurora eller Astrid S?
Jeg liker begge to. / Jeg liker ingen av dem.
Spiste du det grønne eller det røde eplet?     (bestemt form)
Jeg spiste begge to. / Jeg spiste ingen av dem.

⚠️ Når vi har to verb kan vi ikke bruke "ingen av". Vi må bruke "ikke noen av dem":
 Vil du ha det grønne eller det røde eplet? - Jeg vil ikke ha noen av dem. 

Begge deler / ingen av delene brukes med tellelige substantiver i ubestemt form, og med utellelige substantiver:
Drikker du kaffe eller te?
Jeg drikker begge deler. / Jeg drikker ingen av delene.
Baker du eplekake eller gulrotkake til foreldremøtet?
Jeg baker begge deler. / Jeg baker ingen av delene.
Har du smakt sushi og vårruller?
Jeg har smakt begge deler. / Jeg har ikke smakt noen av delene. (to verb)

⚠️ Vi bruker begge deler / ingen av delene brukes med tellelige substantiver i bestemt form når fokuset er på handlingen:
Skal jeg vaske badet eller kjøkkenet? Du skal vaske begge deler. / Du skal ikke vaske noen av delene.  

ALLE / ALT / ALL

Alle kan stå alene eller med tellelige substantiv i flertall:
Alle var til stede. / Alle studentene var til stede.
Alle barn/barna har rett til et trygt liv.

All står foran utellelige substantiv i hankjønn og hunkjønn:
Gjestene drakk all vinen.

Alt kan stå alene eller foran utellelige substantiv i intetkjønn.
Jeg drakk opp alt.
Jeg drakk opp alt vannet.

LITT og LITE 

litt = noe: Vi har litt mat i kjøleskapet, så vi trenger ikke å handle ennå.               
lite = ikke mye: Vi har lite mat i kjøleskapet, så vi må handle.

HEL / HELT / HELE og HALV / HALVT / HALVE

Hele / hel / helt brukes om 100% av noe.
Halve / halv / halvt brukes om 50 % av noe.

Hele / Halve står sammen med substantiv i bestemt form:
Hele / Halve dagen var bortkastet.

Hel / Halv står foran substantiv i hankjønn eller hunkjønn i ubestemt form:
Jeg spiste ei hel kake i går, så jeg er veldig kvalm i dag.
Jeg spiste bare ei halv brødskive til frokost.

Helt / Halvt står foran substantiv i intetkjønn i ubestemt form.
Han har vært arbeidsledig i et helt / halvt år.
Uttrykk: i hele år, i hele dag, hele året, hele dagen.

OBS:
Halvparten av befolkningen = Halve befolkningen

HVER OG HVERT

Brukes foran substantiv i ubestemt form. Hver brukes med substantiver i hankjønn og hunkjønn, og hvert med substantiver i intetkjønn: 
hver dag
hvert år
Men: hele dagen; hele året.