Jo

Det lille ordet "jo" kan brukes på forskjellige måter, og det kan av og til være vanskelig å forstå hva det betyr. 

👉 "Jo" betyr "ja" hvis det er en nektelse i spørsmålet: 
Har du ikke lest "Sult"? Jo, det har jeg. (= Jeg har lest "Sult".) 
Har du aldri vært i Barcelona? Jo, jeg var der i fjor. 

👉  Vi bruker også "jo" når vi vil uttrykke at den vi snakker med egentlig vet svaret på spørsmålet, eller at det er åpenbart: 
Går du ofte på tur? 
Ja, selvfølgelig. Jeg har jo tre hunder. (Du vet at jeg har tre hunder, så det er åpenbart at jeg går ofte på tur.) 
Skal vi gå ut i kveld? 
Ja, vi går ut snart. Jeg har jo sagt det til deg. (Du vet at jeg sa vi skulle gå ut.) 

👉 Vi bruker "jo" når vi sammenligner: 
Jo flere, jo bedre. 
Jo mer hun trente, jo flinkere ble hun.
🆘 Legg merke til at den første setningen er en leddsetning (subjunksjon - subjekt - verb), mens den andre setningen er en helsetning (adverb - verb - subjekt). 
Vi kan også bruke "jo - desto"
Jo mer hun trente, desto flinkere ble hun.